Ja, så er jeg tilbake i gamlelandet etter 3 heftige uker i Mexico. Hva var heftig? Mest den fantastiske flygingen over dette flyparadiset med kraftige termikkbobler som ofte var svære som fotballbaner og ga opp mot 10 m/s i løft, fantastisk natur og utfordrende områder å fly over. Men også maten, vinen, folkene og hele den Mexicanske holdningen “manana, manana” som betyr noe slikt som at “vi gjør det i morgen i stedet for i dag”. Monarca Open gikk over all forventning, siden jeg fikk 9. plass med en serieglider. Det var 143 deltakere i konkurransen. Jeg kom også inn som 2. beste nordmann, og det var totalt med 18 nordmenn. Jeg fikk også høyeste plassering av seriegliderne. I konkurransen var det 5 nødskjermkast, en kollisjon (mid-air) og en ryggskade etter en krasj. Med tanke på at deltakerne samlet ca. 2000 flytimer under konkurransen synes jeg ikke dette er en ille statistikk. Litt mer utfordrende var det før konkurransen, da en polakk krasjet på en ås. Jeg var nærmest og bestemte meg for å lande ved han, siden han ble liggende på bakken. Han var hardt skadet og jeg fikk gitt førstehjelp og tilkalt ambulanse. Mer om det her. En av de 20 dagene jeg husker spesielt godt, er da jeg og Egil Fonn fløy opp mot Toluca (ca. 50 km), og da vi kom opp på høylandet hadde vi plutselig bakkefart på 90 km/t, dvs. medvind på ca. 50 km/t. Men landing gikk likevel greit pga. åpent landskap og lite leside / turbulens. Her trodde lokalbefolkningen at Egil var en filmstjerne og på vegen ut av landsbyen måtte vi stoppe flere steder for bli tatt bilde av, siden jungeltelegrafen hadde gått. I tillegg fikk vi 2 svære poser med ferske bakevarer fra det lokale bakeriet, siden det hadde ryktes at “filmstjernene” hadde spandert pizza på 10 unger. Litt av et eventyr å komme seg tilbake også. Litt surrealistisk å fly en fin distanse opp til høylandet for deretter å bli spandert ekte Mexicansk middag på den mexicanske landsbygda, for så å ta buss tilbake med mexicanske lovesongs på full guffe.

Etterhvert kommer det video. Noen av bildene kan du se her.

Video kommer etterhvert…

On YouTube

Denne perlen av et flysted ligger ved Dolomittene, like øst for Lienz. Her finnes det PG pensjonat, PG-taxier som kjører i skytteltrafikk til start og 2 pG butikkker. Her logget vi mange fine turer de 3 dagene vi var her, med den lengste turen på 53 km og 4 timer i luften. Skybas var på over 3000 meter hver dag.

Etter Greifenburg kjørte vi Autobahn nordover gjennom Tyskland og havnet på Løkken i Danmark. Her fløy jeg og Eggi 2 dager på det berømte kysthenget. En tysker som ikke forsto vikepliktsreglene foreslo at jeg måtte lese vikepliktsreglene bedre men etterpå innrømmet han at det var han som ikke hadde forstått vikepliktsreglene (alltid sving til høyre når du møter noen osv.). På kvelden la en sørpe full norske seg i teltet hans, noe som ikke kunne forbedret inntrykket hans av nordmenn. Nordmannen ble selvsagt kastet ut.

Etter Løkken kjørte vi opp til Vågå for å fly Vågå Open. Også her ble det mye parawaiting, og ingen gyldige Norgescup omganger, selv om jeg kom på 2. plass i Sportsklassen.  2 uker etter Vågå Open var det klart for Hemsedal Open. Her ble det nok en konkurranse med bare parawaiting pga. regn og vind. Ingen Norgescup omganger. Når man har parawaited så mye ila. en ferie blr man naturligvis litt lei, men det gir god trening til fremtidige parawait-mesterskap. Neste på programmet nå er Monarca Open 2010 i Mexico, som starter 24. januar. Gleder meg allerede.