Omgang 4 så dårlig ut i begynnelsen, med overskyet og lite termikk. Det ble likevel satt en oppgave på 37 km østover mot Notodden. Mange i mål, og selv bombet jeg ut rett nedenfor start siden jeg fløy konservativt pga. influensa. Det er jo som alltid slik at dersom man lander før mål, håper man at de som kommer etter også lander. Ja, det høres kanskje litt usympatisk og komisk ut. Her kan du lese hva forskjellige usagn fra konkurransepiloter egentlig betyr.

I går var det veldig (for?) bra forhold. Etter ca. 15 minutt i lufta ble omgangen kansellert pga. fare for overutvikling. Allerede i 1330-tiden var det flere skyer som tømte seg for regn. Jeg med flere vurderte det dog som akseptable forhold og flere dro på tur. Selv holdt jeg meg i nærområde til hovedlanding og lå og duppet i skybas et par timer (loggboka). Det var fint på kanten av skyene men straks man fløy inn under midten var det stor fare for å bli sugd opp. Varioen viste maks peak på 8 m/s, noe som er et veldig respektabelt løft! Det vites ikke eksakt hvorfor omgangen ble kansellert, men det er kanskje bedre å kansellere en omgang for mye enn en for lite? I dag har det bare vært regnvær, så shopping i Notodden. Kommer tilbake med mer i morgen.

Foto: pghallingdal.com

Den 1.-3. mai var det Norgescup i Hallingdal og på tross av en mindre lovende værmelding dro jeg avgårde som eneste pilot fra Harstad. Det var lurt siden det ble veldig fine flyforhold både fredag og søndag. Fredag ble det satt en oppgave på ca. 60 km, men ingen kom i mål pga. sterk motvind på slutten av dagen. Selv måtte jeg faktisk lande inne på fjellplatået, noe som førte til at hentebilen brukte ca. 1 time på å finne meg. Søndag var bra med en 40 km race-to-goal via Gol. Brukte ca. 1 time på oppgaven pga. veldig sterk oppdrift, maks 9 m/s i stig. Skyene var sterke, og en kunne ligge på skykanten å tråkke full speed. Da instrumentet viste positiv “Altitude at goal” var det bare å legge seg avgårde mot mål. Kom inn i ca. 70 meters høyde over mål så takk til Flytec 6030 for å gi såpass presis informasjon. Resultatliste finnes her.

Den norske gjengen hadde gleden av å ha besøk av en profesjonell fotograf. Han var på start å tok bilder av alle sammen. I tillegg var han en dag på landing og tok bilder. Synes et par av dem ble meget bra, og ett av dem er “topp-bilde” på bloggen min. Fotografen brukte også en lang telelinse, noe som alle selvfølgelig mobbet han med, siden den ble oppfattet som en penisforlenger.

og bilder kan du se ved å trykke på bildet under. Siste dagen bestemte jeg meg for å ta en “race to Valle”. Fløy først mot Penon og deretter inn i ventegropa. Instruktør Ronny Helgesen kom på radioen og sa at han ikke anbefalte å fly turen alene, fløy derfor tilbake til start og bak mot steinrakkelet og Pinitas 1. Her kom jeg høyt nok til å skli over til Lacasa og Pinitas 2, for deretter å skli et langt strekk inn mot landing i Valle de Bravo sentrum. Høyden min var da ca. 3200 meter. Ellers var jeg så heldig å fly på 1. klasse med United fra Washington til Amsterdam, det gjorde godt etter et noe ugjestmildt møte med Mexico City downtown (som jeg ikke skal gå i detaljer i). Bildene kan du se ved å trykke på bildet. Bakenfor kan du se ungene som alltid kommer springende til og vil pakke vingen din profesjonellt for 20 pesos (10 kroner). Jeg klarte aldri å pakke vingen min like bra som dem. Cellepakking og hele greia.

Dag 6 ble en fin oppgave med Exit 5 km Despue, Divisa, Saucos, Mesa og Valle de Bravo hovedlanding. Jeg lå i tet-gaggelen helt til Divisa og halvveis tilbake. Da fant Ronny Helgesen ut at vi kunne ta en snarveg til Cera Gordo (sukkertoppen), noe Bjørn Skarpås også syntes var lurt. Resten av ledergaggelen brøt ut og fløy mot Migai for å ta høyde nok til å nå Cera Gordo. Da jeg kom til Cera Gordo var det lite løft og på tross av iherdig jobbing måtte jeg lande etter skarve 28 kilometer. Det måtte Bjørn også mens Ronny kom seg opp og til mål. Det var selvfølgelig mitt valg å følge etter Ronny, men spørs om det var rett valg siden jeg har en DHV 2 glider. Ellers en fin dag. Sammenlagt kom jeg på 41. plass av 120 piloter. Målet var topp 50 så da er i hvert fall målet nådd. Senere på kvelden “award ceremony” og fest på lokal clubb(ing) i Valle de Bravo.

Task 5 ble en liten provelse i talmodighet. Enter 3 km Startel, Despue (hovedstart) Diente, Aquila, Ramon – ca. 70 km. Var saa inne i “action” i termikkbobler ved Aquila at jeg glemte aa ta punktet men snudde og tapte 400 meter paa det. Kom laavt inn paa Penon og jobbet lenge for aa komme opp. Var sokksvett. Etterhvert losnet det med 5-6 m/s og skled inn til Lacasa hvor jeg fikk en ny boble som tok meg hoyt nok til aa skli inn til maal i Ramon. En finfin dag. Kunne dog vaert en halvtime tidligere om jeg hadde tatt punktet. ca. 40 av 120 piloter kom i maal.

I dag ble det satt en oppgave paa noe over 80 km via Dividas og Llano og tilbake til Casa og Valle de Bravo. Det ble spaadd skybas paa 3800 meter men en lav inversjon stoppet termikk over 3000 meter. Saa det ble mye lavflyging i dag. Paa et tidspunkt var jeg bare 50 meter over bakken men fikk sentrerte ei boble som reddet meg. Ingen kom i maal i dag. Selv floy jeg 54 km og landet noen kilometer etter at GPSen ga beskjed om at jeg hadde vaert innom Llamo vendepunkt. En amerikaner landet paa samme sted som meg med en roed vinge og det likte oksene. Amerikaneren hylte og skrek i 10 minutter. Han var livredd, jeg trodde han var skadet. Men er uansett formnoyd med dagen tatt i betrakning de svake forholdene og mye cirrus-skyer som hindret saerlig god solinnstraaling. Haaper det blir litt kraftigere forhold i morgen. Arti aa komme i maal!